Tekstudtræk fra indscannet dokument:

4 Tirsdag 25. juli 1989

KULTUR KLASSEKAMPEN

Fra Fifi til fabeldyr

Året er 1871, pariserkommunens år. I en liten forstad utenfor Paris iitter en fordruken preussisk officer på en lokal café.

Det er vi som eier Paris, sier han og svinger glasset. Ludderet og cafédanserinnen Fifi reiser seg, går rolig bort og stikker ham ihjel.
– Så solidarisk, så modig. Fifi handlet aktivt, men historien har bare nevnt henne med en bisetning. Kvinner har alltid blitt usynliggjort, sier maleren Kari Hauge. Hun stiller ut fire svære malerier med utgangspunkt i kvinners liv under Pariserkommunen på Synteseutstillinga i København, deriblant maleriet Fifi.
– Da jeg kom over Fifis historie begynte det å skje ting i hodet på meg. Jeg ville levendegjøre henne, gi henne kjøtt og blod. Finne ut hvem hun var og hvordan det gikk med henne. Det er stoff nok til en hel opera om Fifi.

Smykker og kulltegninger
Kari Hauge har arbeidet som smykkekunstner i 15 år før hun for alvor begynte å male. I forbindelse med en utstilling laget hun en video om smykker som en del av kroppsspråkets symbolikk.
– Smykket har en lang historie. Mennesket har alltid latt smykkene henge nært mot kroppen. Smykket er et spennende speilbilde av mennesket. Likevel biir det ofte bare oppfattet som overfladisk pynt.
Kari Hauge slet med å få et innhold inn i smykket, det var ikke nok at de var dekorative og vakre. Hun ble frustrert og lei, til slutt brøt hun og begynte med kulltegninger i stedet.
– Jeg ville fortelle en historie og det kunne jeg ikke med smykkene mine. Jeg laget noen svære kulltegninger på bakgrunn av en rasistisk rettsak i USA. En svart unggutt ble drept av en hvit ungdomsgjeng mens politiet sto og så på. I rettesalen ble det påstått at det var en ulykke. Det var en sinnssvak rettsak, jeg laget bilder av faren, moren og den gamle bestemoren til gutten.

Pariserkommunen
Kari Hauge møtte Syntese under kulturkonferansen i Oslo i vinter og ble invitert til å sende inn bilder til den store utstillinga i København. – Jeg begynte med å lese meg opp på Pariserkommunen.
Jeg visste ingenting. Men det var jo fantastisk. I 54 dager hadde Paris et progressivt, revolusjonært styre som sto direkte ansvarlig overfor velgerne. Jeg ble særlig opptatt av kvinnenes rolle fordi deres handlinger er blitt usynliggjort og visket ut av historieskrivningen senere. Under Pariserkommunen var kvinnene aktivt med i gatekampene. Arbejderkvinner, husmødre og gatejenter snek seg rundt om natten med petroliumskanner. Halve Paris brant og borgerskapet hadde vakter som skjøt petroliøsene på åpen gate. Det er noe av det tøffeste jeg har lest.

Historieløshet
Det er viktig å ta med seg histogen om sterke, selvstendige kvinner som en aktiv del av historien, mener Kari Hauge.
– Det gir meg mot til å gå mine egne veier og velge egne forbilder. Historieløshet er livsfarlig, derfor har jeg villet ta med kvinnetoget til Versailles. Det kan se ut som vi nærmer oss en ny abortkamp og da må vi ut i tog igjen, med hakker og slaktekniv om nødvendig.
Kari Hauge har et lett ambivalent forhold til den brogete betegnelsen «postmodernisme». På den ene siden kom den som en nødvendig reaksjon på −70 årenes politiserte kunst, mener hun. Sosialrealismen ble for trang og ensrettet og gikk på bekostning av fantasi og utfoldelse. Postmodernismen førte inn frodighet og farger, men det forble dekorative tegn uten mening. Den dyrket estetikken som form.

Fantasi og engasjement
– Syntese forsøker å kombinere de to tingene. Det å mene noe skal ikke gå på bekostning av fantasi. Jeg tror Synteses kunstsyn er starten på noe helt nytt, en ny estetisk oppfatning. Det står for politisk engasjement men uten kunstnerisk uniformering.
– Syntese er en kunstnerisk gruppe uten noe geografisk sentrum. Det er et møtepunkt for kunstnere fra hele verden. Kraften og fargene fra andre kulturtradisjoner er noe jeg kommer til å ta med meg tilbake. Fabeldyrene i den latinamerikanske folkekunsten minner om våre egne dyrefigurer i norrøn mytologi. Jeg tror en av grunnene til at vi møter andre kulturer så dårlig er fordi vi har mistet forholdet til vår egen historie, sier Kari Hauge som reiser hjem fra København med nye farger og ideer nedpakket i sekken.

JANNE KJELLBERG I KØBENHAVN

Smykkekunstneren og maleren Kari Hauge stiller ut med fire bilder på sommerens Synteseutstilling i København. Utstillinga varer fram till 6. august.

FOTO: JANNE KJELLBERG.