Tekstudtræk fra indscannet dokument:

KLASSEKAMPEN

Lørdag 22. juli 1989

Fargerikt manifest

Bryt kunstens isolasjon. Gjør opp med likgyldighet og verdensfjernheti kunsten. For en kunst som vil noe, kan noe og gjør noe. Det handler om mennesket, om solidariteten og revolten.

Synteses prosjekt, «Den lange reisen», kan knapt kalles en utstilling i tradisjonell betydning. Det er snarere en gigantinstallasjon der skulptur, maleri, poesi, graffiti og odde innfall er kastet om hverandre i en kaotisk galskap av farger og stilarter. Den er et effektivt bombardement av inntrykk der det politiske budskapet står i sentrum men der de kunstneriske uttrykkene er spritrende og mangfoldige. Her snubler vi over anarkistiske provokasjoner, allegorier over kamp og undertrykkelse, fabulerende latinamerikansk folkekunst, slagord og paroler.

Internasjonal mønstring

100 kunstnerne fra fem kontinenter er representert på mønstringen. Det er den største internasjonale samling av kunstnere i Norden siden modernismens begynnelse. Tema er revolusjon med utgangspunkt i Pariserkommunen i 1871, situasjonen i Latin og Mellomamerika idag og en global revolusjon i år 2005. En labyrint av piler viser vei rundt i utstillingen men følger ingen enkel og grei didaktisk oppbygning. Det er snarere en pekepinn om at det finnes en sammenheng i det tilsynelatende kaos.
— Etter å ha stilt ut i ti år har vi lært oss å blande bildene ved opphengningen for at det ikke skal bli for kjedelig, forteller Flemming Vincent, en av opphavsmennene bak Syntese.
— Pilene skal gi inntrykk av en reise. Vi bruker kunstnernes titler til å lage en lang historie med forklarende mellomtekster innimellom. Historien biir til undervejs mens vi jobber med opphengningen og innstalleringen i rommet.

Kulturpolitisk bevegelse

En solidarisk kosmopolitisk kulturel bevægelse skal realiseres. Den gordiske knute skal løses.

Flemming Vincent og Per Johan Svendsen har arbeidet med planleggingen av utstillingen i halvannent år. «Den lange reisen» er et kunstnerisk prosjekt i kontinuerlig bevegelse der Synteses besøk i Oslo under kulturkonferansen i vinter var et skritt underveis. Syntese støter stadig borti nye folk som de drar med seg videre. Fra Norge har de tatt med seg Kari Hauge og Arne Bendik Sjur. Under et utsmykkningsoppdrag for nasjonalbiblioteket i Nicaragua møtte de flere kunstnere som ble invitert med tilbake til København.
— Vår oppgave har vært å sette bevegelsen i gang. Vi venter og ser hva som skjer, så forsøker vi å styre det så godt vi kan. Vi vil gjerne ha, variasjon i stil og kunstnerisk uttrykk men vi krever en kulturpolitisk retning. Vi har ingen bevisst sensur ved utstillinger og tar gjerne med abstrakt kunst. Det viktige er imidlertid at utstillingen sees som et hele. Den politiske rammen er mer vesentlig enn det enkelte kunstverk, sier Vincent og Svendsen.

Manifest og paroler

Frodigheten, fortellingen, bevisstheten og livslysten skal tilbake til kunsten igjen.

Opp trappene går vi gjennom plastportaler med paroler omgitt av blomster i muntre farger.
— For en kritisk kunst. For en solidarisk kunst. Livslysten tilbake til kunsten. For en ny innholdsrik kunst. Salene på gamle Charlottenborg slott er fylt til randen av stuntpoesi, Marx, Lenin, Che Guevara og Rosa Luxemburg, økolyrikk , fargerik graffiti, fabeldyr, og selvfølgelig det obligatoriske pissoiret.
—Hva er kunst, DSB?, spør graffitimalerne fra Christiania de danske statsbaner. Kunst er det kritiske samfunnsuttrykket, synes utstillingen å svare. Det er utstilt skrap fra konsumsamfunnet, det er undertrykkelse og avmakt malt med heftige penselstrøk og visjoner uttrykt gjennom fargesprakende vitalitet. Nede i foajeen er det salgsboder for solidaritetsarbeid, Nicaragua skal overleve, og palestinerne vil hjem fra deres lange reise. To bilvrak er brukt som kreativt jordsmonn for en blomstrende frekk botanisk have av stoff som skyter knopp fra motorkasser og innimellom knuste frontruter.

Latinamerikansk

Kraftfylte farger, slanger og indianske fabeldyr. Folkemytologien og fortellergleden med røtter til gamle latinamerikanske kulturer preger mange av bildene på Synteseutstillingen. Fantasifulle , fabuleringer fra Nicaragua. Sterke poetiske uttrykk for håp fra El Salvador. Milton Charruti Blanc er maler og politisk flyktning fra Uruguay, bosatt i Danmark med tilknyttning til Syntese. Bildene hans er ansikt og skrik i et kubististisk puslespill av farger og flater. Det er flyktinger og fanger uten ansikt. «Mellom pisken og gulroten» er tittelen på et av bildene. I piskens land viser de gulroten på TV, i gulrotens land viser de derimot pisken. I midten står et menneske med delt hjerte.

Erotikk, ironi og politikk

Laurie Grundt er norsk men har vært bosatt i Christiania de siste 15 årene. Hans store episke lerreter er en iøyenfallende del av Synteseutstillingen. I «Historien» fødes mennesket av en kjempeamasone mens en indianer med grønne vinger står og ser på.
—Gud er er en sur og streng skolelærerinne som driver Adam og Eva ut av paradis, sier Grundt, en fargerik surrealist som det er vanskelig å båsplassere. I «Historien» er ikke Grundt snauere enn at han har tatt på seg å male hele den vestlige sivilisasjons historie i sitt særegne ironisk erotiske symbolspråk.
— Her sitter den tilbedte nakne kvinnen med støvsuger og hund og hele sitt hjemlige husgeråd. Og her i ørkenen dukker det opp tanks og soldater. Her har vi atombomben, oljetårn og økonomisk potens. Solen er en dollarseddel og her dreper de til slutt naturen, så er det over med vår sivilisasjon. Det er en stor tragedie, sier Grundt og geleider oss videre til nye kjempelerreter. Her er altakampen i glødende midnattsol, i bål og politikøller, kvinnekamp og den franske revolusjonen som ifølge Grundt har blitt til et eneste stort supermarked.

Den lange reisen

Fortellinger fra Lima, København, Paris, Mos New York og Buenos A, synger frigjøringens sang.

Synteseutstillingen Charlottenborg varer fram til 6. august. Gruppen har invitasjoner liggende fra, Nicaragua, Cuba, Costa Rica og Polen, men økonomien er usikker og landene fattige. Ingen kan si sikkert hvor og hva som vil skje neste gang men «Den lange reisen» er undervejs. Slik lyder siste del av Synteses manifest : Kunstnere! Se frem – stig ned fra piedestalerne, det er en lang reise, som vi skal ud på. Fortæl, så det kan høres. Gå til modangreb. Nu.

JANNE KJELLBERG

I KØBENHAVN

Den danske kunst– og kulturgruppa Syntese har inntatt Charlottenborg Utstillingsbygning i København med sitt kulturpolitiske prosjekt «Den lange reisen».

FOTO: JANNE KJELLBERG

først nå etter «den lange reisen» forlanger vi alle sanser tilbake

mens makten tror at kunsten er en slags fuglesang på hjernen

og ikke varselskriket til dem som dør list mer avansert der ute

blodboblenes epos som sprekker til en voldsom

drøm om noe annet

bortenfor første og andre forsøk og lenger enn den

tredje verden…

det globale økohylet som snart overlater den fjerde verden til

fantasien med huggtenner plantet i sesongens vaiende

er nasjonalflagg der tusenvis av pekefingre hvisker oss ordet

Paradis i øregangene

(Fra Jord og Frø Multiplisert med Vann, dikt av Kjell Erik Vindtorn)